– Hva står på programmet i ukene fremover?
– Først skal jeg til Kreta og spille et par såkalte Future-turneringer. De er beregnet på oss som er «up & coming», og gir mulighet for å klatre litt på rankingen. Etterpå skal jeg være noe som heter hitting-partner i ATP-sluttspillet som foregår i Torino. Der samles de åtte beste gjennom året til en slags sesongavslutning. Jeg skal ikke spille kamper, men være tilgjengelig som treningspartner. En utrolig kul mulighet til å spille med de aller beste.
– Hvilke mål har du for ditt første år som seniorspiller?
– Jeg har lyst til å vinne en ATP Challenger, som er nivået under ATP Tour. Og så gjelder det som nevnt å klatre på rankingen til i hvert tall topp 350, helst 300. Hvis man ikke setter seg høye mål, oppnår man ikke det man har potensiale til. Sånn tenker i hvert jeg, avslutter Nicolai, som aldri har lagt skjul på at han innerst inne har bestemt seg for å bli best i verden.
Så rusler han bort til RZ-en med Wimbledon-pokalen under armen, og kjører av sted. Alene – og uten L i bakruta. Klar for et liv som seniorspiller.